Globaltvettreglene - et pedaogisk verktøy

Så flott at Folkehøgskolene har utviklet Globalvettregler – for globalt engasjement i aktivitet og reise! Igjen bekreftes det at Folkehøgskolene tar sitt samfunnsansvar på alvor, og er en viktig bidragsyter til folkeopplysning, dannelse og globalt medborgerskap!

Av Judith Klein, prosjektleder Utdanning for bærekraftig utvikling (RORG-samarbeidet)

Møte med verden kan være særdeles lærerikt og utviklende, men åpner også for en rekke store spørsmål om hva som er rett og galt og hvilke fotavtrykk vi vil sette. En uskyldig reise eller en kampanje for å gjøre verden bedre, kan fort bære galt av sted om kun ryggmargsrefleksen alene får virke. Det som i et perspektiv kan virke som en god ide, kan i det neste vise seg å skape uheldige konsekvenser. Globalvettreglene kan fungere forebyggende mot å tråkke feil.

Når verden blir mindre øker behovet for globalt vett!
Globalvettreglene peker på viktige nøkkelord og setter fokus på komplekse problemstillinger på en forståelig måte. Det er godt gjort! De kan fungere som et godt verktøy for dialog om vår rolle i møte med verdens hovedutfordringer, samtidig som de kan danne et utgangspunkt for å utvikle nye tiltak, spennende prosjekter eller kampanjer. Globalvettregler er en god ide også til etterfølgelse for andre (skoler, utvekslingsorganisasjoner med mer).

Globalvettreglene setter fokus på viktigheten av kulturforståelse, bærekraft, klima, miljø, og ikke minst forholdet mellom rik og fattig-  som angår oss ikke bare på reise, men også hver eneste dag i tråd med at verden på alle måter blir mindre. De peker også på de forhold der vi indirekte bidrar uetisk, uten at vi har valgt det. Hvordan skal vi forholde oss til at vi er en del av strukturer – der vårt brød blir andres nød? Strukturene vi har i dag, ble ikke skapt i dag, og heller ikke skapt av oss. Likevel angår de oss i all høyeste grad, og vi trekkes inn i rik/fattig dimensjonen for eksempel gjennom våre klær, mobiltelefoner og maten vi spiser. At våre klær er sydd av underbetalte kvinner og barn, er de færreste for. Likevel er vi dessverre en del av den internasjonale arbeidsdelingen, enten vi ønsker det eller ikke. Hvordan skal vi forholde oss til dette? Å utvikle etiske og bærekraftige levekår, livsvilkår og livsførsel, er ikke bare viktig for verden, men i henhold til Paulo Freire, også viktig for oss som enkeltmennesker. 

Folkehøgskolene har alltid gått foran som pådriver for folkeopplysning og dannelse, og ikke minst global dannelse. Utdanning for globalt medborgerskap og bærekraftig utvikling er nå høyaktuelt både nasjonalt og internasjonalt. Gjennom FNs bærekraftsmål som ble vedtatt i 2015, og er universelle, har alle land nå forpliktet seg til å satse mer og mer på utdanning for globalt medborgerskap og bærekraftig utvikling.

"Innen 2030 sikre at alle elever og studenter tilegner seg den kompetanse som er nødvendig for å fremme bærekraftig utvikling, blant annet gjennom utdanning for bærekraftig utvikling og livsstil, menneskerettigheter, likestilling, fremme av fred og ikkevold, globalt medborgerskap og verdsetting av kulturelt mangfold og kulturens bidrag til bærekraftig utvikling." (FNs bærekraftsmål 4.7) 

Jeg håper hver lærer på hver folkehøgskole, ikke bare henger Globalvettreglene i klasserommene, men også setter av tid til å drøfte, tenke og snakke om disse temaene. Kanskje hver folkehøgskole kunne revidere reglene jevnlig og gjør de til sine egne?  Lag ”Globale Skoledager” eller ”Verdighetsdager”, og la Globalvettreglene være utgangspunkt for å skape nye kampanjer!

 

Artikkelen ble først publisert i bladet Folkehøgskolen 3/17.