Ny internasjonal sekretær

Judith Klein (41) er tilsatt i halv stilling som internasjonal sekretær i Folkehøgskolerådet fra 1. oktober. Hun har 20 års erfaring med globale miljø- og utviklingsspørsmål fra utviklingsbransjen, samt lærer på ungdomsskole, videregående og barneskole. Nå kommer hun fra RORG-samarbeidet. Brita Phuthi går ut i svangerskapspermisjon.

Du er ansatt som internasjonal sekretær og skal jobbe mot folkehøgskolene, hvilke utfordringer som verdenssamfunnet står i opptar deg spesielt?
– Global ulikhet, den groteske fordelingen mellom rike og fattige. Det at 1 milliard mennesker lever på under 1,25 USD, samtidig som de rike blir stadig rikere. Forbindelseslinjene og strukturene som oppretholder dette. At økonomisk vekst går foran behovet for å ivareta miljø -og klima. Det å endre holdninger, handlinger og politikk for en mer bærekraftig verden, er en av flere strategier for å gjøre noe med dette. Etter at FN vedtok nye bærekraftsmål i 2015 er dette høyt på agenden internasjonalt, og det er et «vindu» åpent for å tenke endring, som tidligere ikke har vært der. Sivilsamfunnsorganisasjoner i hele verden jobber iherdig som pådrivere. Jeg håper vi om 20 år kan se tilbake på dette, og at Trump, terror og høyrevridningen blir en liten parantes i historien.


Du er tilsatt i halv stilling, mens din forgjenger Brita Phuhti, som nå går ut i svangerskapspermisjon, hadde full stilling. Hva vil du prioritere?
– Foruten å fortsette i Britas gode fotspor med hvordan å få bærekraft og Pedagogikk for de rike inn som naturlig del i alle skoler, vil jeg lytte godt til lærere, rektorer og elever, og så prioritere i tråd med dette. Skolebesøk, Pedagogikk for de Rike seminarer, integrering av Globalvettreglene, rektor-og ledermøter står på agendaen i ukene som kommer. Oppfordrer alle til å melde seg på Internasjonalt seminar 7.- 8. desember! Når jeg ikke er hos Folkehøgskolene jobber jeg med fagfornying/utdanningsreform i regi av Utdanningsdirektoratet. Det formelle utdanningssystemet har mye å lære av Folkehøgskolene, og her kan jeg bidra til synergi.


Ungdom vil reise, og folkehøgskolene som tilbyr lange oversjøiske turer ser ut til å rekruttere godt på det. Hva tenker du om dilemmaet reise versus klimautfordringene?
– Dette er kanskje et av få temaer der Folkehøgskolene står i spagaten, og hvor det ikke er så enkelt å leve som man lærer. Jeg forstår dilemmaet. Samtidig har Folkehøgskolene alltid vært i forkant av resten av samfunnet som viktige verdibærere, veivisere og korrektiv, for eksempel mht dannelse, solidaritet, folkeopplysning, bærekraft og livsmestring. Bærekraftig utvikling er på agendaen globalt, og jeg er sikker på at Folkehøgskolene vil finne gode grep også når det gjelder dette enkelt temaet.


Når vi snakker om miljø og internasjonale spørsmål er det ofte de negative sidene vi møter unisont. Hvordan ser du på denne pedagogiske utfordringen overfor elever som ønsker seg en god framtid?
– “Hvis man gir ungdom kunnskap uten handlingsalternativer, skaper ikke dette makt, men avmakt», i henhold til  Tore Linne Eriksen. All pedagogikk for global forståelse bør ha både årsaker, løsninger og handlingsalternativer som kjerneelementer. I tråd med Freire bør man alltid ta utgangspunkt i elevenes egne kontekst, og gå videre derfra. Elevens matpakke, mobiltelefon eller genser kan generere mange komplekse globale problemstillinger. Hvor mørkt det enn kan se ut, ligger det på baksiden av et problem likevel en potensiell løsning.


Hvilket land som du har besøkt har gjort størst positivt inntrykk på deg? 
– Nicaragua! I Latin-Amerika har jeg lært utrolig mye av sosiale bevegelser, som for eksempel urfolksorganisasjoner, De jordløses bevegelse, zapatistene, studentbevegelser og fagforeningsaktivister. Hvordan disse skaper endring har gjort enormt inntrykk på meg, og gitt meg et livsvarig engasjement.


Hva gjør du når du skal koble helt fra alle verdens truende skyer? 
– Enten danser jeg salsa i timesvis, eller så leker jeg gjemsel i skogen med barna. Barna og dansen får meg til å dra ned en behagelig «rullegardin» innimellom.


Hva vet du om folkehøgskole?
– At dette året i menneskers liv kan være blant de viktigste i deres identitetsdannelse. Folkehøgskolene har alt det formell utdanningssektor mangler. Det å se det hele mennesket, indre motivasjon, mestring, realsjonell kompetanse, ildsjeler er de første assosiasjonene jeg får når jeg tenker på orde folkehøgskole.


Favorittsitat: «Like slavery, like apartheid, poverty is man-made and can be solved by the actions of human beings» (Nelson Mandela).

 

Tekst og bilde: Øyvind Krabberød