Utkast til globalvettregler

Fjellvettreglene ble utarbeidet for å forebygge ulykker til fjells. Globalvettreglene har også til hensikt å forebygge. Om ikke med kart og kompass, så gjennom regler som kan bidra til økt refleksjon og bevissthet rundt valg og prioriteringer vi tar når vi engasjerer oss for en bedre verden.

I innværende skoleår setter IU søkelys på etiske utfordringer i folkehøgskolenes globale engasjement. Som et resultat av dette foreligger det nå et utkast til globalvettregler. Disse ble utarbeidet av deltakerne på internasjonalt seminar 1.-2. desember 2016 og bearbeidet av IU. For å sikre at reglene blir så gode som mulige, ser IU det som viktig at flest mulig får komme med innspill. Utkastet til globalvettreglene ble nylig presentert på det årlige rektormøtet i januar, og rektorene kom med flere gode innspill. Nå åpner vi opp for flere tilbakemeldinger fra folkehøgskolene, og presenterer utkastet til reglene her i bladet.

Etiske utfordringer

Alle gode hensikter fører ikke nødvendigvis til noe godt. Selv om vi mener godt, er det ikke sikkert at det mottas på samme måte, eller bidrar til en god utvikling, noe uttrykket «bjørnetjeneste» er et eksempel på. I utviklingssjargongen brukes uttrykket «hvit elefant» om bistandsprosjekter som har vært mislykkede eller t.o.m. har hatt negativ effekt. Hensikten har nok i mange av prosjektene vært gode.

På samme måte som bistands- og utviklingsbransjen må vurdere sine valg av prosjekter, mener vi at det vil være smart av folkehøgskolene å se nærmere på sitt eget globale engasjement og måter det kommer til uttrykk. I fjellvettreglene handler det om liv og død. Det er kanskje ikke så alvorlig her, men for at vi skal danne elever som møter dagens og framtidens utfordringer og muligheter på en god måte, er det viktig at deres globale forståelse blir nyansert og reflektert i løpet av folkehøgskoleåret.

Når vi ser på etiske utfordringer i vårt globale engasjement, må vi spørre oss hvilken effekt tiltakene vi støtter har? Hvordan blir relasjonen til dem man støtter? Og hva er det vi eventuelt velger bort når vi velger våre prosjekter? Petter Eide, tidligere leder av organisasjonene Amnesty, Norsk Folkehjelp og Care, holdt foredrag på internasjonalt seminar. Han vil ha mindre veldedighetsbistand, og etterlyser mer støtte til f.eks. sivilsamfunnsorganisasjoner, som jobber med de grunnleggende årsakene til at folk ikke får utdanning, har råd til myggnetting for å beskytte seg mot malaria etc.

Nøkkelordene i folkehøgskolen er folkeopplysning og allmenndannelse. Hvilken kunnskap om, og forståelse av verden gir aktivitetene elevene er med på i løpet av et folkehøgskoleår?

Til skolene i mai

Globalvettreglene har som hensikt å omfatte alt engasjement, både i inn- og utland. Dette gjelder forberedelser til reiser, innhold på aktiviteter, prioriteringer av prosjekter, holdninger etc. Reglene skal også være relevante for ansatte som ikke jobber med globale utviklingsspørsmål i det daglige, men som f.eks. planlegger studietur til utlandet eller vil bidra til et inkluderende lokalsamfunn.

Rektorene sine tilbakemeldinger til utkastet var positive, og det kom flere gode innspill til nyanseringer til noen av reglene. På IUs møte rett etter påske skal reglene ferdigstilles, og vi ber derfor om skriftlige innspill innen 20. april, til brita@folkehogskole.no. Hver regel vil også få noe undertekst som utdyper innholdet.

Globalvettreglene (om det er det de blir hetende?) ferdigstilles i april og distribueres til alle folkehøgskolene første uken i mai, slik at de f.eks. kan brukes under etterarbeidsdagene.

Folkehøgskolenes globalvettregler (utkast)

1)      Vurder konsekvensene av dine valg og prioriteringer.

2)      Studer politiske, historiske, sosiale og kulturelle forhold før du legger ut på tur.

3)      Husk det globale i det lokale.

4)      Se fattigdom i sammenheng med rikdom og makt.

5)      Utfordre egne fordommer og stereotypier.

6)      Etterstreb likeverdige kulturmøter og samarbeid.

7)      Realitetsorienter, skap engasjement, og vis til mulige handlingsalternativer.

8)      Husk at globalt engasjement handler om mye mer enn fattigdom og elendighet.

9)      Det er ingen skam å snu dersom engasjementet ikke er bærekraftig.